DSCF0365

Barnas beste sommerminne

DSCF0365

“Mamma, har vi noen planer i dag?” spør minstemann mens han hopper over en død snegle med sparkesykkelen. Krabbesnøret ligger i lomma og venter på å bli duppet i sjøen. Jeg rister på hodet og svarer “Nei, i dag har vi ingen planer…»  “Yes!” sier han tydelig fornøyd. Han ruller nedover veien. “Jeg stikker ned til “Max og Alex”, jeg. Ha det!” “Ha det, gutten min!”

Selv om vi ikke har noen planer, tenker jeg at vi kanskje burde dra til byen for å få med oss Glommafestivalen. Det er tross alt ikke hver dag det er festival og tivoli i byen…

Jeg kjenner imidlertid at jeg egentlig ikke har så lyst til det akkurat i dag… Det får meg til å tenke; Hvorfor burde vi egentlig dra til byen…? Dialogen i hodet er i gang. Har noen av oss egentlig lyst til å dra til byen i dag? Neppe.

Barna har garantert ikke lyst… Ikke engang tivoli kan måle seg med å leke med kamerater nå for tiden. Min kjære er på vei hjem fra utdrikningslag. Har han lyst, er jeg villig til å bli med, men om han heller ikke har lyst, da burde vi vel strengt tatt heller ikke gjøre det…?

Aktiviteten i hodet roer seg…

Det er jo det som er det beste med ferie. De uorganiserte dagene uten planer, tidsfrister og stress. Dagene da vi ikke gjøre noe. – Og at vi ikke må noen verdens ting.

Det gir en etterlengtet frihet. Det gir glede. Og ro…

Jeg tenker tilbake på da jeg var barn. Det var det samme da. De beste dagene var da vi kunne leke med vennene våre dagen lang, eller være på hytta og ikke gjøre noen verdens ting. Det vil si, noe gjorde vi jo. Vi badet, fisket krabber, varmet oss i sola, leste, gikk i kiosken, spiste is og plukket bær.

Ingen Sydenturer eller Danmarksturer kunne måle seg med de late dagene på hytta.

Når vind- og værforholdene tilsa det, dro vi på fisketur. Spente og forventningsfulle, ikledd store orange flytevester, drømte vi om makrell og hvitting, flyndre og sei. Noen ganger ble bøtta full, mens andre ganger var den like tom som potetgullposen vi hadde med oss.

Men om vi ikke fikk fisk, så var ikke det noen nedtur. Vi visste at det var noe annet godt som ventet. Noe som var nesten like godt som nystekt, fersk fisk. (Eller kanskje enda litt bedre.)

På et eller annet tidspunkt ble det nemlig laget en tradisjon. Og sannsynligvis vet ikke de som skapte den hvor gode minner som kom ut av akkurat den tradisjonen. Fikk vi ikke fisk, ble det nystekte vafler med hjemmelaget syltetøy på hyttetrappa.

Det enkle er ofte det beste

En fisketur. En tur i kiosken. Overnatting i telt. Vafler på trappa. – Så enkelt. Så koselig. Og et minne for livet…

Det viktigste er ikke å reise langt eller fylle døgnet med noe å gjøre. Det viktigste er at vi er sammen. At vi har tid til å være tilstede. – Eller at barna kan få gjøre noe sammen med andre barn – under trygge rammer.

Det skaper minner. For livet…

“Hva synes dere er det beste med sommeren?” spurte jeg gutta og kameratene deres et par dager senere. Og til og med brødrene var enige. “Det beste med sommeren er å være på stranda eller brygga med kompiser og bade og spise is.” – “Og kjøre båt” legger de to eldste til. Bare en nevnte Sydentur som en av mange ting som var bra med sommeren…

Som jeg tenkte… Venner, is og vann… Et krabbesnøre eller en fiskestang. Eller et telt. Og et vaffeljern.

Det enkle er ofte det beste…!

Hva er ditt beste sommerminne? – Er det Sydenturene eller er det sommeren hjemme?

Uansett ønsker jeg deg en riktig GOD SOMMER!!

Beste hilsen Nina B

Legg inn en kommentar